Risiko for eksponering på arbeidsplassen

I en aktiv arbeidshverdag er det ikke lett å ha oversikten over hvilke farlige stoffer en kan bli utsatt for. Dessverre er det slik at mange arbeidstakere i Norge blir utsatt for forskjellige helseskadelig stoffer. I Norge har vi strenge regler om krav til bruk av verneutstyr og krav om å føre personregister over eksponerte arbeidstakere.

For å kunne avdekke en eventuell risiko må man utføre en risikovurdering. I en artikkel publisert av Arbeidstilsynet 06. juni i år vises det til at kun hver tredje industri- og avfallsbedrift faktisk utfører risikovurderinger. Har en ikke utført en risikovurdering vil en heller ikke ha en oversikt over hvilke farlige situasjoner som kan oppstå og hvilke forebyggende tiltak en bør legge til rette for. “Å kartlegge og vurdere risiko er hjørnesteinen i HMS-styring” sier direktør i Arbeidstilsynet, Trude Vollheim.

For å kunne avdekke faren for eksponering må en også gjøre en risikovurdering. I 2018 og 2019 foregår det en europeisk arbeidsmiljøkampanje med fokus på håndtering av farlig stoffer. Det anslås at 220 nordmenn hvert år får kreft på grunn av farlige kjemikalier på arbeidsplassen. Ofte er det snakk om langtidseksponering slik at en ikke ser resultatet før etter mange tiår. I tillegg til kreft kan farlige stoffer også føre til mange andre skader.

Hva er farlig stoffer? Mange forbinder farlige stoffer med kjemikalier. Andre eksempler på farlig stoffer kan være støv fra stein, gass, røyk og aerosoler som vi puster inn. Arbeidstilsynet har nylig publisert en artikkel om farlige stoffer. Den er verdt å lese, her finner du mange gode tips og råd om tema.

Det er arbeidsgiver som er ansvarlig for at ingen blir eksponert for stoffer som kan være helseskadelig. Det bør gjøres en substitusjonsvurdering av kjemikaliene som brukes i bedriften og erstatte de som er helsefarlige. Hvis det ikke lar seg gjøre må arbeidsgiver sørge for tiltak som reduserer risikoen til et akseptabel nivå.

Til slutt anbefaler vi at du tar en titt på noen kortfilmer som omhandler god HMS. Bli kjent med Napo!

Med stoffkartotek på mobilen

– Alt vi gjør handler om å oppfylle HMS-krav satt av myndighetene. Da er det godt å ha et verktøy som gjør kontrollen av kjemikaliene vi bruker i produksjonen enklere. Dette sier Nina Borgen Bøe, HMS ansvarlig og KS-koordinator hos Euroskilt.

I artikkelen publisert av HMS-Magasinet kan du lese mer om hvordan Euroskilt jobber med HMS og hvordan de bruker stoffkartoteket fra SafeUse.

Ønsker du å ta i bruk en SafeUse APP som gir deg tilgang til sikkerhetsdatabladene i din virksomhet?

Kontaktskjema

82% av alle nettbutikker i EU/EØS hadde manglende merking av farlige produkter

I en rapport som har blitt publisert av EU’s kjemikaliebyrå ECHA ble totalt 1314 nettbutikker sjekket om de har nødvendig merking på produkter som er klassifisert som farlige. Farlige kjemiske stoffer og stoffblandinger skal klassifiseres og merkes for fysisk fare, helsefare og miljøfare. I Norge ble 14 nettsteder sjekket. Myndighetene har gitt muntlige og skriftlige pålegg om forbedring samt bøter.

Mange avvik

Totalt fikk over 82% av selskapene avvik. 15 land var med i prosjektet som var ECHA’s pilot prosjekt under det nyopprettede “The Forum” som skal ha store kontroller i Europa i 2018 og 2019. I vårt innlegg fra 22. mars i år kan du lese mer om dette.

De nettbutikkene som ble sjekket selger typiske produkter som brukes i husholdningen, vedlikehold og oppussing samt motor produkter. Figuren nedenfor gir en oversikt over hvilke produkter som ble sjekket.

Figuren er hentet fra “Forum Pilot Project on CLP focusing on control of internet sales” som er publisert av ECHA april 2018.

Manglende kunnskap om farlige kjemikaliets iboende egenskaper kan utgjøre en risiko for helse og miljø. Hensikten med klassifisering og merking er å identifisere egenskapene og kommunisere disse gjennom ulike advarsler sammen med informasjon om sikkerhetstiltak.

Kravene til de som driver nettbutikker og som selger produkter som er klassifisert som farlige er strenge. Det er ikke godt nok å ha en link til et sikkerhetsdatablad som en referanse til de fysiske-, helse- og miljøfarene ved produktet. Det skal fremkomme samme informasjon som på etiketten direkte i nettbutikken. Forbruker skal ha lett og tydelig adgang til informasjon om farene ved det produktet en ønsker å kjøpe forteller Thomas Andreassen, daglig leder hos SafeUse AS.

I rapporten peker de på at salg via nettbutikker treffer forbrukerne i hele Europa. Dette var en av grunnene til at arbeidsgruppen i “The Forum” ønsket å fokusere akkurat på denne bransjen.

Få hjelp

Hos SafeUse kan vi hjelpe dere med publisering av nødvendig faremerking av dine produkter i din nettbutikk. Her kan du lese mer om hvordan vi løser det. Ta kontakt hvis dere ønsker hjelp.



Stor risikoaksjon fra tilsynsmyndighetene

En større landsdekkende tilsynsaksjon foregår i disse dager. Det er industri- og avfallsbedrifter som er i fokus. En ønsker å avdekke hvilke farer som kan oppstå på arbeidsplassen og hvordan unngå at det skjer uhell.

450 virksomheter skal sjekkes

I et nyhetsbrev fra Arbeidstilsynet publisert 05.04.2018 informerer de om aksjonen. Totalt skal cirka 450 virksomheter kontrolleres.

– Risikovurdering på arbeidsplassen lønner seg. Enkelt sagt handler det om å skaffe seg oversikt over farer og problemer som kan oppstå og hvordan en kan unngå at de skjer, sier direktør Trude Vollheim i Arbeidstilsynet. Hun peker på lønnsomheten ved å unngå skader, uhell og kostbare driftstap.

Videre står det i meldingen at temaet er valgt fordi risikovurdering er hjørnesteinen i en virksomhets HMS-styring. Den skal danne grunnlag for å gjøre tiltak som minsker eller fjerner farene på arbeidsplassen. Dette gjelder både akutte hendelser og tilstander som kan utvikle seg over tid.

Tilsynsaksjonen 2018

Mange myndighetsorganer er i sving for å dekke de cirka 450 virksomhetene som skal sjekkes. Tilsynsaksjonen 2018 er et samarbeid mellom Arbeidstilsynet, Miljødirektoratet, Statens strålevern, Næringslivets sikkerhetsorganisasjon (NSO), Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), det lokale brannvesen, det lokale el-tilsyn (DLE) og Fylkesmannens miljøvernavdeling. I løpet av de neste tre ukene skal inspektører gjennomføre rundt 450 tilsyn hos virksomheter over hele landet.

Viktig med risikovurdering

I meldingen fra Arbeidstilsynet påpekes det at mange arbeidsgivere og virksomheter tar ansvar, etterlever krav og arbeider godt med helse, miljø og sikkerhet. Volheim sier at det likevel er mange som må jobbe bedre med å følge regelverket på dette området. Altfor ofte ser vi at virksomhetene ikke kartlegger farer, ikke vurderer risiko og at de mangler planer for å redusere risikoen. Det kan i verste fall være livsfarlig, sier Vollheim.

Det trenger ikke være komplisert å utføre en risikovurdering. Den må tilpasses virksomheten både i omfang og detaljnivå.

Et godt stoffkartotek er ofte et bra utgangspunkt for å få kontroll på farlige kjemikalier i din virksomhet. Her kan du utføre riskovurderinger og karlegge farer.

 


Stor kontroll av kjemikaliemerking i hele Europa.

Norske virksomheter som omsetter kjemikalier må forvente økt fokus fra norske myndigheter. Det europeiske kjemikaliebyrået ECHA koordinerer en stor tilsynskampanje med lokale tilsynsmyndigheter der fokus er kjemikaliemerking, sikkerhetsdatablader og etiketter. I Norge er det Arbeidstilsynet og Miljødirektoratet som har hovedansvaret for dette. De er en del av “Enforcement Forum” som er en sammenslutning av tilsynsmyndighetene i Europa. Her kan du lese mer om REACH-EN-FORCE-6.

Virksomheter som framstiller, importerer og omsetter farlige kjemikalier er ansvarlige for at klassifiseringen, merkingen og emballeringen er korrekt i henhold til det europeiske kjemikalieregelverket REACH og CLP. Regelverket stiller omfattende krav til merking av produkter og at medfølgende sikkerhetsdatablad sikrer at de som skal håndtere kjemikalier får den informasjonen som er nødvendig for tilstrekkelig beskyttelse. Mange selskaper er flinke til å etterleve kravene, men samtidig ser vi at mange fortsatt ikke har nok fokus på dette, sier kjemikonsulent hos SafeUse AS, Katarina Dyreskog.

Merking av kjemikalier

Framstiller eller importør som bringer et farlig stoff eller en stoffblanding i omsetning har ansvar for at kjemikalier i omløp har riktig merking. De har også ansvar for at innholdet i sikkerhetsdatablad og etikett er korrekt. Det skal informere om fysiske-, helse- og miljøfarer og inkludere faresymboler, varselord og faresetninger. Selve klassifiseringen av produktet bestemmer hvilke merking et produkt skal ha. Feil merking kan gi konsekvenser i form av feil bruk av produktet. Derfor er det avgjørende for en sluttbruker at en forholder seg til sikkerhetsdatablad og etikett som er riktig.

Tidligere tilsyn

Arbeidstilsynet har tidligere gjennomført tilsvarende tilsyn. I 2015 hadde nesten 300 virksomheter tilsyn. Hovedtema for aksjonen var kvaliteten på sikkerhetsdatabladene. 650 sikkerhetsdatablader ble kontrollert og det ble funnet feil i 60% av dem. Hos SafeUse fant selskapet tilsvarende tall ved gjennomgang av kjemikaliedatabasen til en rekke kunder. Legger en disse tallene til grunn vil det være stor sannsynlighet for at undersøkelsene også denne gang vil avdekke store mangler. Rapport fra myndighetene vil først være klar i slutten av 2019.

Kjemikalieprodusenter må følge nye etikettregler fra 2020

Fra 2020

De nye etikettelementene vil du se på kjemikalier fra 2020. En ny kode “UFI – Unique Formula Identifier” vil bli et absolutt krav fra 2025. Den nye reguleringen innebærer at CLP-forordningen får et nytt vedlegg om giftinformasjon. De viktigste endringene er at det innføres et nytt, felles europeisk format for innsending av informasjon til myndighetene. Informasjonen skal brukes i nødstilfeller. Stoffblandinger som omfattes av forslaget skal identifiseres med en UFI kode.

Den nye reguleringen skal legge grunnlaget for rask og riktig behandling og rådgiving i helsemessige nødsituasjoner i hele EU.

I Norge vil Giftinformasjonen få bedre og raskere informasjon om produkteten. På den måten vil en bedre kunne hjelpe de som tar kontakt. Koden er unik og vil gi nøyaktig informasjon om kjemikaliet. EU’s fokus på kjemikalier tar nok et steg i riktig retning for oss forbrukere, sier Anita Åsebø Murel som er kjemikalieekspert hos SafeUse AS.  Vi følger nøye med på hva myndighetene gjør slik at vi kan hjelpe produsenter og leverandører i og utenfor Norge.

Enklere

Den nye loven forventes samtidig å gjøre det enklere for selskaper som omsetter stoffblandinger i flere land å oppfylle pliktene sine fordi kravene blir de samme i hele EØS-området. Samtidig som endringene vil bli enklere så vil de også medføre administrative kostnader knyttet til mottak og håndtering av data.

Ønsker du mer informasjon og hjelp med CLP / kjemikalieregelverket så ta kontakt med vårt team.

Essenticon AS bytter navn til SafeUse AS

Etter å ha vært kjent som Essenticon AS bytter selskapet nå navn til SafeUse AS. Det er det samme navnet som stoffkartotekløsningen til selskapet som mange kjenner fra før.

Selskapet ønsker en tydeligere identitet. Vi er i utvikling og fornyer oss på mange områder. Det er viktig at selskapets identitet gjenspeiles gjennom navnet vårt. Ordene “Safe” og “Use” gir mange positive og riktige assosiasjoner rundt en god HMS hverdag. Derfor var det et naturlig og riktig valg å bytte navn til SafeUse, sier daglig leder i selskapet Thomas Meinich Andreassen.

 

SafeUse har base i Sandefjord og har historie tilbake over 20 år som leverandør innen kjemikaliedokumentasjon. Nå lanserer selskapet nye nettsider, ny APP og ny identitet.

Selskap i vekst

Mange selskaper i Norge har valgt å bytte til stoffkartotek fra SafeUse i 2016 og 2017. God brukervennlighet og enkel tilgang til kjemikaliedokumentasjonen er noen argumenter fra kunder. Selskapet hadde en abonnements- og omsetningsvekst på over 50% i 2017. I 2018 forventer selskapet en ytterligere vekst. Spesielt ønsker selskapet å gi mindre selskaper gode og prisgunstig løsninger. Disse kan nå kjøpes direkte fra selskapets nye nettbutikk.

Fra 3. april flytter selskapet inn i nye lokaler på Fokserød i Sandefjord. Nok et steg i en vekstfase for selskapet som mot slutten av 2018 forventer å ha nærmere 20 ansatte.

1. januar 2018 ble det slutt på krav om å ha stoffkartotek på papir!

Vi noterer med glede at myndighetene endelig har endret på kravet om å ha stoffkartoteket på papir. Det har vært dyrt og ressurskrevende for virksomheter i Norge å etterleve dette kravet. Fra 1. januar 2018 ble det enklere å drive lovlig.

Krav om å ha en papirkopi av alle sikkerhetsdatabladene som er i bruk i en virksomhet har virkelig vært en gammeldags måte å operere på og skulle vært endret for mange år siden. Vi har erfart at mange bedrifter har vært frustrert over dette kravet. De kan nå puste lettet ut og heller ta kontakt med oss for en god elektronisk løsning og vår nye app sier daglig leder i SafeUse AS, Thomas Meinich Andreassen.

Det har vært mange utfordringer med det gamle kravet. En av de største har vært å holde permer oppdatert med kopi av siste versjon av et sikkerhetsdatabladet. Dagens løsning i SafeUse håndterer dette på en god måte slik at virksomheten ikke trenger å bruke tid på dette. Nå kan en enkelt ta i bruk løsningen på forskjellige lokasjoner, enten via PC eller mobil APP som enkelt gir sluttbruker tilgang til mapper og dokumentasjon direkte på sin egen mobil.

Hvorfor trenger vi et stoffkartotek?

Et stoffkartoteket er ditt selskaps elektroniske arkiv med sikkerhetsdatablader for farlige kjemikalier som brukes i din bedrift. Et sikkerhetsdatablad er et dokument som skal følge alle kjemikalier.

Det beskriver innholdet og ingredienser, hvor farlig produktet er, hva kreves av verneutstyr – det er totalt 16 avsnitt med påkrevd informasjon.

Stoffkartoteket skal også inneholde informasjonsblad for andre helseskadelige stoffer, samt helsefarlig biologisk materiale. Virksomheter som framstiller, pakker, bruker eller oppbevarer helsefarlige kjemikalier har plikt til å opprette et stoffkartotek.

Ofte inneholder også et stoffkartotek verktøy til å utføre andre arbeidsoppgaver. Det være seg risikovurderinger, eksponeringsregistreringer, miljøregnskap, historisk database, mulighet for å skrive ut etiketter m.m.

– Ikke ta risikovurderingen på feil grunnlag

Kjemikaliedokumentasjon er svært viktig, og mange sliter med sikkerhetsdatabladene de får fra leverandørene sine. Arbeidsmiljøtilsynet har oppdaget store prosentvise mangler i sikkerhetsdatabladene de sjekket, og Essenticon (red.anm nå SafeUse AS) kjenner igjen tallene for de selskapene vi sjekker.

– Det som kan være farlig er når man tar en risikovurdering og gjør HMS-tiltak på grunnlag av uriktig informasjon, forteller Thomas Meinich Andreassen, daglig leder i Essenticon (red.anm nå SafeUse AS).

Kjemikaliehåndtering alltid like viktig

Essenticon (red.anm nå SafeUse AS) arrangerte Kjemikaliekonferansen 3.-4.mai 2016 i Sandefjord.

– Mange merker utfordringene i offshore-næringen, men faren ved kjemikalier og godt HMS-arbeid er alltid like aktuelt, og det har vi fokus på under konferansen, sier Thomas Meinich Andreassen, daglig leder i Essenticon (red.anm nå SafeUse AS).

Vinner nye kunder

På tross av tunge oljetider har Essenticon (red.anm nå SafeUse AS) fått flere kunder den siste tiden.

– Det vi vinner våre kunder på er at vi kan gi en totalpakke. Vi leverer både styringsverktøyet for kjemikalier, samtidig som vi kan håndtere sikkerhetsdatablader og kjemikaliedokumentasjonen, avslutter Meinich Andreassen.

Saken ble første gang publisert av SafeUse på enerwe.no 04.05.2016

 

Bekymret for kjemikaliehåndteringen på norsk sokkel

– Mange selskaper i oljebransjen har generelt store HMS-avdelinger og stort sett godt internkontrollsystem selv, men de trenger bedre kartlegging og innspill på kjemikaliehåndtering og -lagring, sier Ann Margot Whyatt i International SOS.

Whyatt er bekymret for at nedgangstidene i oljebransjen gjør at det blir brukt mindre ressurser på kartlegging og måling av kjemikaliebruk.

– Tiden vil vise hva slags konsekvenser dette kan få. Vi merker ikke mindre fokus på HMS, men det blir brukt mindre penger på kartlegging og målinger, avslutter Whyatt.

Saken ble første gang publisert av SafeUse på enerwe.no 27.05.2016