Risiko for eksponering på arbeidsplassen

/av

I en aktiv arbeidshverdag er det ikke lett å ha oversikten over hvilke farlige stoffer en kan bli utsatt for. Dessverre er det slik at mange arbeidstakere i Norge blir utsatt for forskjellige helseskadelig stoffer. I Norge har vi strenge regler om krav til bruk av verneutstyr og krav om å føre personregister over eksponerte arbeidstakere.

For å kunne avdekke en eventuell risiko må man utføre en risikovurdering. I en artikkel publisert av Arbeidstilsynet 06. juni i år vises det til at kun hver tredje industri- og avfallsbedrift faktisk utfører risikovurderinger. Har en ikke utført en risikovurdering vil en heller ikke ha en oversikt over hvilke farlige situasjoner som kan oppstå og hvilke forebyggende tiltak en bør legge til rette for. “Å kartlegge og vurdere risiko er hjørnesteinen i HMS-styring” sier direktør i Arbeidstilsynet, Trude Vollheim.

For å kunne avdekke faren for eksponering må en også gjøre en risikovurdering. I 2018 og 2019 foregår det en europeisk arbeidsmiljøkampanje med fokus på håndtering av farlig stoffer. Det anslås at 220 nordmenn hvert år får kreft på grunn av farlige kjemikalier på arbeidsplassen. Ofte er det snakk om langtidseksponering slik at en ikke ser resultatet før etter mange tiår. I tillegg til kreft kan farlige stoffer også føre til mange andre skader.

Hva er farlig stoffer? Mange forbinder farlige stoffer med kjemikalier. Andre eksempler på farlig stoffer kan være støv fra stein, gass, røyk og aerosoler som vi puster inn. Arbeidstilsynet har nylig publisert en artikkel om farlige stoffer. Den er verdt å lese, her finner du mange gode tips og råd om tema.

Det er arbeidsgiver som er ansvarlig for at ingen blir eksponert for stoffer som kan være helseskadelig. Det bør gjøres en substitusjonsvurdering av kjemikaliene som brukes i bedriften og erstatte de som er helsefarlige. Hvis det ikke lar seg gjøre må arbeidsgiver sørge for tiltak som reduserer risikoen til et akseptabel nivå.

Til slutt anbefaler vi at du tar en titt på noen kortfilmer som omhandler god HMS. Bli kjent med Napo!

Kom i gang med stoffkartotek på arbeidsplassen

/av

Hos SafeUse AS er vi av den oppfatningen at god kjemikalie kontroll er et konkurransefortrinn. Dere vil redusere kostnader ved å jobbe effektivt med gode verktøy, drive lovlig i EU og starte opp i nye markeder samt forbedre rykte til virksomheten både internt og eksternt.

Frem til 1. juli har vi 30% rabatt på oppstart for modulen inntil 200 sikkerhetsdatablader. Mange mindre selskaper har gjerne ikke mer enn 50 – 150 kjemikalier i bruk forteller markedssjef i SafeUse AS, Andre Jensen. Ofte er våre minste moduler mer enn nok for å komme i gang.

Her kan du bestille et stoffkartotek.

Arbeidsgiver og arbeidstagers ansvar rundt tilgang til stoffkartotek og opplæring

Arbeidsgiver er pliktig å ha et stoffkartoteket lett tilgjengelig slik at arbeidstakere eller andre berørte til enhver tid har tilgang til informasjonen om de farlige kjemikalene de er i befatning med. Sikkerhetsdatablad og informasjonsblad for kjemikalier skal være lett tilgjengelig ved de aktuelle arbeidsplassene der de brukes, og der arbeidstakerne (kan) utsetter for kjemikalier.

Arbeidsgiver må sørge for at alle arbeidstakerne vet hvordan de får tilgang til stoffkartoteket og hvordan de skal bruke det. Arbeidsgivere har også et overordnet ansvar for at kunnskapen og informasjonsbladene for alle stoffer og kjemikaliene som er i bruk i virksomheten blir innhentet.

For arbeidstakere som arbeider med kjemikalier ligger ansvaret om å gjøre seg kjent med stoffkartoteket slik at de vet hvordan de raskt kan finne de opplysningene de trenger. I tillegg må de følge interne rutiner og si fra dersom han/hun oppdager at stoffkartoteket ikke er oppdatert, eller om informasjon mangler.

For at informasjonen i stoffkartoteket skal (kunne) brukes og forstås, må berørte arbeidstakere gis opplæring i stoffkartotekets hensikt, innhold og betydning. Opplæringen skal sikre at arbeidstakerne som arbeider med kjemikalier blir i stand til å finne de opplysninger de trenger i stoffkartoteket, kjenner og forstår innholdet i det enkelt sikkerhetsdatablad og/eller informasjonsblad, og bruker opplysningene (særlig informasjon om tiltak)

Verneombudet skal ha tilgang til all informasjonen i (hele) stoffkartoteket, og det samme bør bedriftshelsetjenesten ha for å kunne bistå i arbeidsmiljøarbeidet i virksomheten. Elever og studenter som kommer i kontakt med farlige kjemikalier og biologisk materiale i undervisning, skal ha tilgang til skolens stoffkartotek.

Hva er et stoffkartotek?

/av

Et stoffkartoteket er ditt selskaps elektroniske arkiv med sikkerhetsdatablader for farlige kjemikalier som brukes i din bedrift. Et sikkerhetsdatablad er et dokument som skal følge alle kjemikalier. Det beskriver innholdet og ingredienser, hvor farlig produktet er, hva kreves av verneutstyr. Det er totalt 16 avsnitt med påkrevd informasjon.

Stoffkartoteket skal inneholde informasjon om andre helseskadelige stoffer, samt helsefarlig biologisk materiale. Virksomheter som framstiller, pakker, bruker eller oppbevarer helsefarlige kjemikalier har plikt til å opprette et stoffkartotek.

Ofte inneholder også et stoffkartotek verktøy til å utføre andre arbeidsoppgaver. Det være seg  risikovurderinger, eksponeringsregistreringer av ansatte, miljøregnskap, historisk database, mulighet for å skrive ut etiketter m.m.

Hvorfor trenger vi et stoffkartotek?

Du kan jo spørre deg selv – tørr jeg stikke fingeren oppi her? Bruker jeg riktig verneutstyr? Rett og slett, er det farlig?

Det er et krav at en ikke skal starte arbeid som medfører eksponering for farlige kjemikalier før nødvendig informasjon er innhentet.

Informasjonen er viktig for å kunne gjennomføre en risikovurdering og tiltak for sikker håndtering og lagring av kjemikalier som er i bruk i virksomheten. Den skal også gi kunnskap til arbeidstakerne om alle farene med de kjemikaliene de kan bli eksponert for, både helsefare, brann- og eksplosjonsfare.

I stoffkartoteket finner du all den nødvendige informasjonen som kreves. Stoffkartoteket skal bidra til at den enkelte vet hvordan de beskytter seg mot helseskadelig påvirkning, for at de rette tiltak skal bli satt i verk for å forebygge skader på kort og lang sikt.

Husk også at informasjonen i sikkerhetsdatablader som ligger i stoffkartoteket også omhandler miljø og mulig forurensninger. Det er viktig å vite hva man skal gjøre ved søl, skade eller ulykker slik at alvorlige konsekvenser av slike hendelser kan reduseres.

I denne videoen får du informasjon om hvordan du leser et sikkerhetsdatablad. Denne kan du gjerne bruke internt i bedriften din for å øke kunnskapen om kjemikaliedokumentasjon.

SafeUse leverer et brukervennlig stoffkartotek hvor du kan utføre alle de viktigste oppgavene som kreves av myndighetene. Vi har også en APP som gjør det enkelt å bruke løsningen fra en mobil eller nettbrett. Har dere kontroll på kjemikaliene i din bedrift?

 


Alt for mange useriøse bedrifter i Norge følger ikke lovverket

/av

Mer enn 800 dør hvert år

Arbeidstilsynet har tidligere gitt ut en rapport som forteller at mer enn 800 mennesker hvert år dør som følge av arbeid med kjemikalier på arbeidsplassen.

Mange useriøse bedrifter

Det er gjerne senskader så det er vanskelig å si helt eksakt om de har jobbet i seriøse eller useriøse bedrifter, men de som bevisst ikke forholder seg til regelverket og sikkerhetskravene på norske arbeidsplasser er useriøse.

Store mørketall

Det er også mørketall i statistikken. Mange som jobber med kjemikalier på norske arbeidsplasser er utenlandske arbeidstakere. Arbeidstilsynet blir ikke orientert om alle dødsfall som skyldes senskader når det gjelder personell som reiser tilbake til sitt hjemland.

Er du kjent med lovverket?

Arbeidsgiver er lovpålagt å føre register over arbeidstakere som blir utsatt for visse helseskadelige forhold.

Krav om register gjelder spesielt der det kan gå lang tid fra den ansatte er utsatt for det skadelige forholdet og til sykdom/skade viser seg.

Formålet med registeret er at arbeidsgiver skal ha oversikt over arbeidstakere som har vært utsatt for skadelige forhold. Det skal også være mulig for andre å finne tilbake til disse arbeidstakerne etter lang tid.

Hvilke områder stiller krav om register

Følgende områder krever registrering av eksponerte arbeidstakere:

  • Register over arbeidstakere utsatt for kreftfremkallende eller arvestoffskadelige kjemikalier og bly
  • Register over arbeidstakere som har vært eller kan bli utsatt for støv med asbestfiber
  • Register over arbeidstakere eksponert for biologiske faktorer
  • Register over arbeidstakere utsatt for ioniserende stråling
  • Register over arbeidstakere utsatt for helsefarlige stoffer ved bergarbeid
  • Arbeid av barn og unge

Hva skal registeret inneholde?

Kravet til opplysninger varierer noe fra forskrift til forskrift, men som oftest skal registeret inneholde:

  • Navn og fødselsnummer
  • Stilling/type arbeid, eventuelt dato for ansettelse og oppsigelse/fratreden
  • Arbeidssted
  • Eksponering, inklusive eventuelle ulykker/uhell (type, nivå, tidspunkt og varighet)
  • Eventuelt tid for helseundersøkelse og navn på lege (krav i for eksempel asbestforskriften)
  • Registeret skal ikke inneholde opplysninger av personlig art, som helseopplysninger og lignende.
  • Tilgang til registeret

Registeret skal være tilgjengelig for:

  • Arbeidstilsynet
  • bedriftshelsetjenesten
  • verneombud
  • arbeidsmiljøutvalg
  • andre personer med HMS-oppgaver

Den enkelte arbeidstaker skal vite om han eller hun er oppført i registeret, og skal ha adgang til egne opplysninger. Opplysninger som gjelder alle (kollektive opplysninger hvor den enkelte arbeidstaker ikke kan identifiseres) skal gjøres kjent for arbeidstakerne.

Oppbevaring av registeret

Arbeidstakerregister skal som oftest oppbevares i minst 40 eller 60 år, men kravet varierer fra forskrift til forskrift. Ved arbeid med biologiske faktorer skal registeret oppbevares i 10 eller 40 år.

Helsejournal som den ansatte har på grunn av at han/hun er utsatt for de skadelige forholdene, bør oppbevares like lenge som registeret.

Det skal være mulig i hele arbeidstakerens levetid å finne fram til om vedkommende har vært eksponert, spesielt ved risiko for kreft.

Registeret skal ikke tilintetgjøres uten tillatelse fra Arbeidstilsynet. Dersom virksomheten opphører, skal registeret overføres til, eller stilles til rådighet for Arbeidstilsynet. Dette varierer også noe i forskriftene

SafeUse hjelper deg å følge loven

Loven er omfattende og uten et effektivt system er det vanskelig etterleve denne.

Arbeidstakerregisteret i SafeUse sikrer kontroll på eksponerte arbeidstakere i henhold til lovkrav.

Systematisk arbeidsmiljøarbeid gir også godt arbeidsmiljø og skaper tillit blant de ansatte.

Saken ble første gang publisert av SafeUse på enerwe.no 04.09.2016