Mer enn 800 dør hvert år

Arbeidstilsynet har tidligere gitt ut en rapport som forteller at mer enn 800 mennesker hvert år dør som følge av arbeid med kjemikalier på arbeidsplassen.

Mange useriøse bedrifter

Det er gjerne senskader så det er vanskelig å si helt eksakt om de har jobbet i seriøse eller useriøse bedrifter, men de som bevisst ikke forholder seg til regelverket og sikkerhetskravene på norske arbeidsplasser er useriøse.

Store mørketall

Det er også mørketall i statistikken. Mange som jobber med kjemikalier på norske arbeidsplasser er utenlandske arbeidstakere. Arbeidstilsynet blir ikke orientert om alle dødsfall som skyldes senskader når det gjelder personell som reiser tilbake til sitt hjemland.

Er du kjent med lovverket?

Arbeidsgiver er lovpålagt å føre register over arbeidstakere som blir utsatt for visse helseskadelige forhold.

Krav om register gjelder spesielt der det kan gå lang tid fra den ansatte er utsatt for det skadelige forholdet og til sykdom/skade viser seg.

Formålet med registeret er at arbeidsgiver skal ha oversikt over arbeidstakere som har vært utsatt for skadelige forhold. Det skal også være mulig for andre å finne tilbake til disse arbeidstakerne etter lang tid.

Hvilke områder stiller krav om register

Følgende områder krever registrering av eksponerte arbeidstakere:

• Register over arbeidstakere utsatt for kreftfremkallende eller arvestoffskadelige kjemikalier og bly
• Register over arbeidstakere som har vært eller kan bli utsatt for støv med asbestfiber
• Register over arbeidstakere eksponert for biologiske faktorer
• Register over arbeidstakere utsatt for ioniserende stråling
• Register over arbeidstakere utsatt for helsefarlige stoffer ved bergarbeid
• Arbeid av barn og unge

Hva skal registeret inneholde?

Kravet til opplysninger varierer noe fra forskrift til forskrift, men som oftest skal registeret inneholde:

• Navn og fødselsnummer
• Stilling/type arbeid, eventuelt dato for ansettelse og oppsigelse/fratreden
• Arbeidssted
• Eksponering, inklusive eventuelle ulykker/uhell (type, nivå, tidspunkt og varighet)
• Eventuelt tid for helseundersøkelse og navn på lege (krav i for eksempel asbestforskriften)
• Registeret skal ikke inneholde opplysninger av personlig art, som helseopplysninger og lignende.
• Tilgang til registeret

Registeret skal være tilgjengelig for:

• Arbeidstilsynet
• bedriftshelsetjenesten
• verneombud
• arbeidsmiljøutvalg
• andre personer med HMS-oppgaver

Den enkelte arbeidstaker skal vite om han eller hun er oppført i registeret, og skal ha adgang til egne opplysninger. Opplysninger som gjelder alle (kollektive opplysninger hvor den enkelte arbeidstaker ikke kan identifiseres) skal gjøres kjent for arbeidstakerne.

Oppbevaring av registeret

Arbeidstakerregister skal som oftest oppbevares i minst 40 eller 60 år, men kravet varierer fra forskrift til forskrift. Ved arbeid med biologiske faktorer skal registeret oppbevares i 10 eller 40 år.

Helsejournal som den ansatte har på grunn av at han/hun er utsatt for de skadelige forholdene, bør oppbevares like lenge som registeret.

Det skal være mulig i hele arbeidstakerens levetid å finne fram til om vedkommende har vært eksponert, spesielt ved risiko for kreft.

Registeret skal ikke tilintetgjøres uten tillatelse fra Arbeidstilsynet. Dersom virksomheten opphører, skal registeret overføres til, eller stilles til rådighet for Arbeidstilsynet. Dette varierer også noe i forskriftene

SafeUse hjelper deg å følge loven

Loven er omfattende og uten et effektivt system er det vanskelig etterleve denne.

Arbeidstakerregisteret i SafeUse sikrer kontroll på eksponerte arbeidstakere i henhold til lovkrav.

Systematisk arbeidsmiljøarbeid gir også godt arbeidsmiljø og skaper tillit blant de ansatte.

Saken ble første gang publisert av SafeUse på enerwe.no 04.09.2016