Innlegg

Risiko for eksponering på arbeidsplassen

I en aktiv arbeidshverdag er det ikke lett å ha oversikten over hvilke farlige stoffer en kan bli utsatt for. Dessverre er det slik at mange arbeidstakere i Norge blir utsatt for forskjellige helseskadelig stoffer. I Norge har vi strenge regler om krav til bruk av verneutstyr og krav om å føre personregister over eksponerte arbeidstakere.

For å kunne avdekke en eventuell risiko må man utføre en risikovurdering. I en artikkel publisert av Arbeidstilsynet 06. juni i år vises det til at kun hver tredje industri- og avfallsbedrift faktisk utfører risikovurderinger. Har en ikke utført en risikovurdering vil en heller ikke ha en oversikt over hvilke farlige situasjoner som kan oppstå og hvilke forebyggende tiltak en bør legge til rette for. «Å kartlegge og vurdere risiko er hjørnesteinen i HMS-styring» sier direktør i Arbeidstilsynet, Trude Vollheim.

For å kunne avdekke faren for eksponering må en også gjøre en risikovurdering. I 2018 og 2019 foregår det en europeisk arbeidsmiljøkampanje med fokus på håndtering av farlig stoffer. Det anslås at 220 nordmenn hvert år får kreft på grunn av farlige kjemikalier på arbeidsplassen. Ofte er det snakk om langtidseksponering slik at en ikke ser resultatet før etter mange tiår. I tillegg til kreft kan farlige stoffer også føre til mange andre skader.

Hva er farlig stoffer? Mange forbinder farlige stoffer med kjemikalier. Andre eksempler på farlig stoffer kan være støv fra stein, gass, røyk og aerosoler som vi puster inn. Arbeidstilsynet har nylig publisert en artikkel om farlige stoffer. Den er verdt å lese, her finner du mange gode tips og råd om tema.

Det er arbeidsgiver som er ansvarlig for at ingen blir eksponert for stoffer som kan være helseskadelig. Det bør gjøres en substitusjonsvurdering av kjemikaliene som brukes i bedriften og erstatte de som er helsefarlige. Hvis det ikke lar seg gjøre må arbeidsgiver sørge for tiltak som reduserer risikoen til et akseptabel nivå.

Til slutt anbefaler vi at du tar en titt på noen kortfilmer som omhandler god HMS. Bli kjent med Napo!

Vær oppmerksom og hold pusten!

Den første sprayboksen eller aerosolbeholder, som det heter på fagspråket, ble patentert allerede i 1927. Og det av den norske ingeniøren Erik Rotheim. Flasken ble også patentert i USA og senere solgt for billige 100.000 til et amerikansk selskap.

I dag bruker vi sprayflasker hjemme og på jobben, enten til vindusvasken eller WD-40 aka «verktøykasse på boks». Det er enkle produkter å bruke som ofte gir gode resultater.

Helsefarlig innhold

Norge har en egen forskrift fra 1996 om aerosolbeholdere. Formålet er å sikre at aerosolbeholdere konstrueres, produseres, fylles, kontrolleres og merkes på en forsvarlig måte. Slik forbygges skade på liv, helse, miljø og materielle verdier. Men hjelper det å ha egne forskrifter?

En artikkel fra Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) viser at nye sprayflaskedyser brukt til profesjonell rengjøring kan redusere renholderes eksponering for farlige stoffer med mer enn 90 prosent. Dette kan ha betydning for mer enn 55.000 ansatte i renholdsbransjen. Bra, her kan teknologien hjelpe med å redusere eksponeringen.

Rapporten sier videre at det har vært en eksplosiv økning i bruk av spraybaserte rengjøringsmidler og at det har blitt gitt advarsler mot muligheten av økte negative effekter knyttet til eksponering. Spesielt er det yrkesgruppen renholdere som eksponeres ved bruk av forskjellige typer såper, kjemikalier og rengjøringsmidler.

– Vi vet at innånding av kjemikalier kan være helseskadelig, og effektene som har vært sett i forbindelse med renholdsspray finner sted i bronkiene eller andre deler av lungene har forsker Raymond Olsen ved STAMI utalt.

Sunn fornuft

Et søk på nettet gir deg raskt en oversikt over konsekvenser på eksponering. Skremmende fakta. Det dreier seg mye om sunn fornuft og riktig bruk. Uansett hva slags kjemikalier en bruker må en hele tiden være på vakt. En trenger ikke en doktorgrad for å forstå at løsemidler som blir brukt på en sprayflaske er farlig – her snakker vi giftig luft!

Kyndig hjelp

Våre konsulenter kan gi deg kyndig hjelp. Teamet med erfarne personer har klassifisert aerosol produkter i 20 år og hjelper produsenter med å levere godkjente sikkerhetsdatablader og etiketter med informasjon om farer og håndtering. I programvaren SafeUse kan en også holde en ryddig oversikt i et eksponeringsregister over ansatte som bruker farlige kjemikalier i hverdagen.