Ansvarlig pappa, ikke alltid like populær!

/in /by

I slutten av november 2017 satte jeg og min kone sammen en julekalender til våre barn. Vi bestemte oss for å gjøre det selv med innkjøpte små gaver. Må innrømme at Ebay og andre nettbutikker gjorde jobben ganske effektiv i tid og kostnad. Joda dette ble bra… 4. desember – sprettballene med Disney tema ble åpnet i luke nummer fire. Populært! Joda nok en liten vinner var gjemt bak den luken og vi var en dag nærmere Julaften.

Putt nesa oppi

Som ansvarlig pappa til tre barn og som leder i et selskap hvor hverdagen dreier seg om kjemikalier og god HMS så følger jeg gjerne ekstra med på hva barna putter i munnen. Eller skal jeg si  – jeg putter nesa oppi det. Mye kan sies om kjøp av produkter som kommer direkte fra Kina uten momsplikt – vær oppmerksom på ftalter og DEHP! Hva sier du? Jo putt nesa di bort til produktet eller oppi emballasjen – lukter det lite = varen er okay. Lukter det sterke kjemikalier = kast den! Du kan selv raskt avdekke om dette er et bra eller dårlig produkt. Sjansen er stor at du lukter ftalter som er forbudt i leketøy og småbarnsprodukter.

Så det var det vi gjorde…. ballene i luke fire gikk i søppla. Noen tårer ble det også! Vår erfaring – vurder hvilke produkter vi handler på nettet.

Hva er ftalter og DEHP?

Ftalater brukes hovedsakelig som mykner i plastprodukter, særlig i PVC. DEHP er på prioritetslisten som omfatter ca. 30 stoffer og stoffgrupper som det er særlig fokus på å redusere bruken av. Mange av disse produktene har reproduksjonsskadelige og/eller miljøskadelig effekter. De kan lekke ut til omgivelsene mens de er i bruk eller etter at de er kastet. Heldigvis har bruken av DEHP gått ned i Europa, men de brukes fortsatt mye utenfor.

Ftalater brytes forholdsvis lett ned i vann, men brytes saktere ned i sedimenter og jord. Ftalater hoper seg i varierende grad opp i organismer, noe som påvirkes av organismenes evne til å bryte ned stoffene.

Det er mange år siden EU begynte arbeidet med å klassifisere ftalater for helse- og miljøfare. Noen av de første som ble klassifisert var DEHP, BBP og DBP.

Leketøy og småbarnsprodukter som inneholder DEHP, DBP eller BBP er forbudt gjennom REACH vedlegg XVII, post 51.

Vær oppmerksom og hold pusten!

/in /by

Den første sprayboksen eller aerosolbeholder, som det heter på fagspråket, ble patentert allerede i 1927. Og det av den norske ingeniøren Erik Rotheim. Flasken ble også patentert i USA og senere solgt for billige 100.000 til et amerikansk selskap.

I dag bruker vi sprayflasker hjemme og på jobben, enten til vindusvasken eller WD-40 aka «verktøykasse på boks». Det er enkle produkter å bruke som ofte gir gode resultater.

Helsefarlig innhold

Norge har en egen forskrift fra 1996 om aerosolbeholdere. Formålet er å sikre at aerosolbeholdere konstrueres, produseres, fylles, kontrolleres og merkes på en forsvarlig måte. Slik forbygges skade på liv, helse, miljø og materielle verdier. Men hjelper det å ha egne forskrifter?

En artikkel fra Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) viser at nye sprayflaskedyser brukt til profesjonell rengjøring kan redusere renholderes eksponering for farlige stoffer med mer enn 90 prosent. Dette kan ha betydning for mer enn 55.000 ansatte i renholdsbransjen. Bra, her kan teknologien hjelpe med å redusere eksponeringen.

Rapporten sier videre at det har vært en eksplosiv økning i bruk av spraybaserte rengjøringsmidler og at det har blitt gitt advarsler mot muligheten av økte negative effekter knyttet til eksponering. Spesielt er det yrkesgruppen renholdere som eksponeres ved bruk av forskjellige typer såper, kjemikalier og rengjøringsmidler.

– Vi vet at innånding av kjemikalier kan være helseskadelig, og effektene som har vært sett i forbindelse med renholdsspray finner sted i bronkiene eller andre deler av lungene har forsker Raymond Olsen ved STAMI utalt.

Sunn fornuft

Et søk på nettet gir deg raskt en oversikt over konsekvenser på eksponering. Skremmende fakta. Det dreier seg mye om sunn fornuft og riktig bruk. Uansett hva slags kjemikalier en bruker må en hele tiden være på vakt. En trenger ikke en doktorgrad for å forstå at løsemidler som blir brukt på en sprayflaske er farlig – her snakker vi giftig luft!

Kyndig hjelp

Våre konsulenter kan gi deg kyndig hjelp. Teamet med erfarne personer har klassifisert aerosol produkter i 20 år og hjelper produsenter med å levere godkjente sikkerhetsdatablader og etiketter med informasjon om farer og håndtering. I programvaren SafeUse kan en også holde en ryddig oversikt i et eksponeringsregister over ansatte som bruker farlige kjemikalier i hverdagen.

Alt for mange useriøse bedrifter i Norge følger ikke lovverket

/in /by

Mer enn 800 dør hvert år

Arbeidstilsynet har tidligere gitt ut en rapport som forteller at mer enn 800 mennesker hvert år dør som følge av arbeid med kjemikalier på arbeidsplassen.

Mange useriøse bedrifter

Det er gjerne senskader så det er vanskelig å si helt eksakt om de har jobbet i seriøse eller useriøse bedrifter, men de som bevisst ikke forholder seg til regelverket og sikkerhetskravene på norske arbeidsplasser er useriøse.

Store mørketall

Det er også mørketall i statistikken. Mange som jobber med kjemikalier på norske arbeidsplasser er utenlandske arbeidstakere. Arbeidstilsynet blir ikke orientert om alle dødsfall som skyldes senskader når det gjelder personell som reiser tilbake til sitt hjemland.

Er du kjent med lovverket?

Arbeidsgiver er lovpålagt å føre register over arbeidstakere som blir utsatt for visse helseskadelige forhold.

Krav om register gjelder spesielt der det kan gå lang tid fra den ansatte er utsatt for det skadelige forholdet og til sykdom/skade viser seg.

Formålet med registeret er at arbeidsgiver skal ha oversikt over arbeidstakere som har vært utsatt for skadelige forhold. Det skal også være mulig for andre å finne tilbake til disse arbeidstakerne etter lang tid.

Hvilke områder stiller krav om register

Følgende områder krever registrering av eksponerte arbeidstakere:

  • Register over arbeidstakere utsatt for kreftfremkallende eller arvestoffskadelige kjemikalier og bly
  • Register over arbeidstakere som har vært eller kan bli utsatt for støv med asbestfiber
  • Register over arbeidstakere eksponert for biologiske faktorer
  • Register over arbeidstakere utsatt for ioniserende stråling
  • Register over arbeidstakere utsatt for helsefarlige stoffer ved bergarbeid
  • Arbeid av barn og unge

Hva skal registeret inneholde?

Kravet til opplysninger varierer noe fra forskrift til forskrift, men som oftest skal registeret inneholde:

  • Navn og fødselsnummer
  • Stilling/type arbeid, eventuelt dato for ansettelse og oppsigelse/fratreden
  • Arbeidssted
  • Eksponering, inklusive eventuelle ulykker/uhell (type, nivå, tidspunkt og varighet)
  • Eventuelt tid for helseundersøkelse og navn på lege (krav i for eksempel asbestforskriften)
  • Registeret skal ikke inneholde opplysninger av personlig art, som helseopplysninger og lignende.
  • Tilgang til registeret

Registeret skal være tilgjengelig for:

  • Arbeidstilsynet
  • bedriftshelsetjenesten
  • verneombud
  • arbeidsmiljøutvalg
  • andre personer med HMS-oppgaver

Den enkelte arbeidstaker skal vite om han eller hun er oppført i registeret, og skal ha adgang til egne opplysninger. Opplysninger som gjelder alle (kollektive opplysninger hvor den enkelte arbeidstaker ikke kan identifiseres) skal gjøres kjent for arbeidstakerne.

Oppbevaring av registeret

Arbeidstakerregister skal som oftest oppbevares i minst 40 eller 60 år, men kravet varierer fra forskrift til forskrift. Ved arbeid med biologiske faktorer skal registeret oppbevares i 10 eller 40 år.

Helsejournal som den ansatte har på grunn av at han/hun er utsatt for de skadelige forholdene, bør oppbevares like lenge som registeret.

Det skal være mulig i hele arbeidstakerens levetid å finne fram til om vedkommende har vært eksponert, spesielt ved risiko for kreft.

Registeret skal ikke tilintetgjøres uten tillatelse fra Arbeidstilsynet. Dersom virksomheten opphører, skal registeret overføres til, eller stilles til rådighet for Arbeidstilsynet. Dette varierer også noe i forskriftene

SafeUse hjelper deg å følge loven

Loven er omfattende og uten et effektivt system er det vanskelig etterleve denne.

Arbeidstakerregisteret i SafeUse sikrer kontroll på eksponerte arbeidstakere i henhold til lovkrav.

Systematisk arbeidsmiljøarbeid gir også godt arbeidsmiljø og skaper tillit blant de ansatte.

Saken ble første gang publisert av SafeUse på enerwe.no 04.09.2016

– Ikke ta risikovurderingen på feil grunnlag

/in /by

Kjemikaliedokumentasjon er svært viktig, og mange sliter med sikkerhetsdatabladene de får fra leverandørene sine. Arbeidsmiljøtilsynet har oppdaget store prosentvise mangler i sikkerhetsdatabladene de sjekket, og Essenticon (red.anm nå SafeUse AS) kjenner igjen tallene for de selskapene vi sjekker.

– Det som kan være farlig er når man tar en risikovurdering og gjør HMS-tiltak på grunnlag av uriktig informasjon, forteller Thomas Meinich Andreassen, daglig leder i Essenticon (red.anm nå SafeUse AS).

Kjemikaliehåndtering alltid like viktig

Essenticon (red.anm nå SafeUse AS) arrangerte Kjemikaliekonferansen 3.-4.mai 2016 i Sandefjord.

– Mange merker utfordringene i offshore-næringen, men faren ved kjemikalier og godt HMS-arbeid er alltid like aktuelt, og det har vi fokus på under konferansen, sier Thomas Meinich Andreassen, daglig leder i Essenticon (red.anm nå SafeUse AS).

Vinner nye kunder

På tross av tunge oljetider har Essenticon (red.anm nå SafeUse AS) fått flere kunder den siste tiden.

– Det vi vinner våre kunder på er at vi kan gi en totalpakke. Vi leverer både styringsverktøyet for kjemikalier, samtidig som vi kan håndtere sikkerhetsdatablader og kjemikaliedokumentasjonen, avslutter Meinich Andreassen.

Saken ble første gang publisert av SafeUse på enerwe.no 04.05.2016

 

Bekymret for kjemikaliehåndteringen på norsk sokkel

/in /by

– Mange selskaper i oljebransjen har generelt store HMS-avdelinger og stort sett godt internkontrollsystem selv, men de trenger bedre kartlegging og innspill på kjemikaliehåndtering og -lagring, sier Ann Margot Whyatt i International SOS.

Whyatt er bekymret for at nedgangstidene i oljebransjen gjør at det blir brukt mindre ressurser på kartlegging og måling av kjemikaliebruk.

– Tiden vil vise hva slags konsekvenser dette kan få. Vi merker ikke mindre fokus på HMS, men det blir brukt mindre penger på kartlegging og målinger, avslutter Whyatt.

Saken ble første gang publisert av SafeUse på enerwe.no 27.05.2016

Trodde at de hadde gjort alt riktig – Arbeidstilsynet avdekket flere mangler

/in /by

– Vi trodde at vi hadde fulgt regelverket til punkt og prikke, og vi hadde satset store ressurser på kjemikaliehåndtering. Da Arbeidstilsynet kom på kontroll ble det avdekket mange mangler i det vi trodde var feilfritt, forklarer Rune Gulbrandsen, gründer og eier av Industrikjemikalier MITCO AS.

Tidligere hadde MITCO investert mellom én og 1,5 millioner kroner på å sikre at kjemikaliehåndteringen ble gjort riktig. For å rette opp manglene som ble avdekket la MITCO enda større ressurser i arbeidet, men de kom ikke i mål på to år.

– For å rette opp manglene engasjerte vi Essenticon (red.anm nå SafeUse AS) til å jobbe seg gjennom systemet vårt, og nå skal alt være på stell, forteller Gulbrandsen.

Politiavhør

Gründeren måtte til politiavhør i løpet av prosessen, noe han syns var en meget spesiell situasjon.

– Vi var jo i utgangspunktet overbevist om at vi hadde gjort alt riktig. Heldigvis forsto politiet at vi ikke hadde disse manglene for økonomisk vinning.

Styreformannen i selskapet møtte også opp til politiavhør, noe politiet satt stor pris på.

– Det fortalte dem hvor alvorlig selskapet tok situasjonen. Vi fikk den minste forseelsen som gikk an å få for denne typen sak, som var på 6000 kroner, sier Gulbrandsen.

Tips til andre

Gulbrandsen avslutter med noen råd til andre bedrifter som håndterer kjemikalier:

– Hvis man er et mindre selskap uten allokert avdeling til kjemikaliehåndtering, så bør man finne samarbeidspartnere som er spesialister på dette feltet. Man bør ikke ta sjansen på at man klarer det på egenhånd, for det greier man ikke. Vi er veldig fornøyde med resultatet av samarbeidet med Essenticon (red.anm nå SafeUse AS), avslutter Gulbrandsen.

Saken ble første gang publisert av SafeUse på enerwe.no 10.06.2016